Konspirasjoner og politikk -kun seriost for en gangs skyld
December 10th, 2005 by Torstein Schiøtz Worren
Heisann
Siste livstegn fra meg for jeg begynner aa ringe og mase om fyll om en uke. Her har klimaforandringene slaatt til og manglende golfstrom er ikke et problem. Paa denne tiden av aaret skal det regne og vaere kaldt (les 10-15 grader), men i stedet har det naa i ukesvis vaert sol og 20 grader eller mer. Ikke det at jeg klager, men det blir jo daarlige avlinger av slikt.
Ellers begynner Syria aa minne om Libanon etter drapet paa Rafik Hariri. Det er flagg og plakater over alt med beskjeder som “Gud beskytte deg, Syria” og “Vi er med deg” paa bildene av presidenten. Det er kanskje ikke alle av dere
som henger med paa Syria-nyhetsfronten, men USA, i tillegg til de viktigste EU-landene truet med sanksjoner og internasjonal isolasjon overfor Syria, hvis landet ikke samarbeidet med Mehlis, han som leder FN-etterforskningen av drapet paa Hariri i Libanon for litt under et aar siden. Mehlis og “Det internasjonale samfunn” mener at Syria ikke samarbeidet, spesielt fordi de ikke ville tillate at endel av regimets nokkelpersoner skulle avhores paa noytralt territorium, dvs. i utlandet. Ingen land med respekt for seg selv ville selvfolgelig tillate at man skulle bli tvunget til aa sende politikere til utlandet for avhor, og syriske myndigheter nektet lenge. Syria, som foler de har samarbeidet baade naar det gjelder Irak og Libanon, sa til slutt “nok er nok” og presidenten gikk til angrep paa baade USA og Libanesiske myndigheter i en tale, der han sa at Syria ikke vil la seg kontrollere og ikke vil finne seg i alt sludderet USA og andre finner paa.
Slik gjorde han befolkningen forberedt paa hva som kunne komme til aa skje hvis landet valgte aa ikke samarbeide. Men til syvende og sist valgte de aa tillate at fem av seks som Mehlis onsket aa avhore, reiste til Wien for avhor. Saa faar vi se om det blidgjor Mehlis og FN for en stund, saa sanksjoner er unngaatt for denne gang, eventuelt helt til de skulle be om utlevering hvis de finner bevis for Syrisk innblanding i attentatet.
Sanksjoner ville selvfolgelig bare fore til lidelser for befolkingen og neppe til noe regimeskifte, slik de ventet paa i Irak i tolv aar… Mange mener jo at syriske myndigheter har lite stotte og legitimitet i befolkningen, men virkeligheten er noe mer kompleks. Paa hver side har man motstandere og tilhengere som staar paa sitt uansett kontekst. Men i midten har man endel som ikke nodvendigvis stotter regimet, men som er veldig redde for hva alternativene er. Og mange av disse ser ogsaa hvor bra man har det i Syria sammenlignet med mange andre land. Takket vaere en halv-sosialistisk
politikk, har folk nok penger til aa klare seg og relativt lav andel fattige, selv om landet ikke er spesielt rikt eller har noe saerlig olje aa skryte av. Men folk forstaar overhodet ikke hva USA og andre land har i mot Syria og det internasjonale presset virker til dels mot sin hensikt.
Tidligere var det mange tilhengere av USA her, som saa USA som et ideal og som et land som kunne skape utvikling og demokrati. Men spesielt etter Irak-krigen, og naa trussler og okonomiske sanksjoner, har folk mistet alle illusjoner og stotter regimet heller enn en usikker fremtid. Selv den innenlandske opposisjonen har valgt aa ta regimets side…
En mann i 50-aarene jeg snakket med her om dagen, fortalte nettopp dette. Han er typisk for middelklassen her, men nok penger fra egen business og et
komfortabelt liv. Han snakket om hvordan han og hans generasjon alltid hadde
vaert pro amerikansk politkk og saa den som noe som kunne hjelpe araberne, men at de naa ikke forstaar hva som skjer. De forstaar ikke hvorfor USA invaderte og deretter okkuperte Irak og de forstaar overhodet ikke hvorfor USA forsoker aa “odelegge” landet deres. I begynnelsen, da USA snakket om
demokrati i Irak, valgte de aa tro det beste. Men siden da, med drap paa sivile (som vi hjemme aldri faar se paa tv, men som Al-Jazeera (fôr de ble kastet ut av Irak) og andre nyhetskanaler fritt viser) og at ingenting noen gang blir bedre for befolkningen, har de forstaat at det aldri dreide seg om den jevne iraker.
Saa resultatet av USA “demokratiseringinitiativ” i Midtosten, forer ogsaa her i Syria til det motsatte. Samtidig er det et farlig spill aa spille paa alle de patriotiske strengene som regimet naa gjor, og en mobilisert befolkning kan ofte snu seg. Det er umulig aa si hvor stabilt regimet egentlig er, men det har blitt sterkt svekket de senere aarene, og analytikere snakker om at det neppe vil ta mer enn et aar eller mindre for ting begynner aa revne.
Ambassaden sendte ut brev til alle norske borgere for et par uker siden, der de ba folk om aa vaere forberedte hvis noe skulle skje, og alltid har nok kontanter for haanden i tillegg til nok bensin for bilen, ha vann og mat for et par dager i reserve, ha lommelykt og batterier for haanden osv osv. De sender ikke ut slik informasjon i utide…
Men for oyeblikket skal jeg hjem, og gleder meg til aa see alle om ikke lenge.
Torstein ut