Vaas, men med ett og annet alvorsord innimellom
October 29th, 2005 by Torstein Schiøtz Worren
Hei ja
Bare saann saa jeg husker det, saa nevner jeg med det samme at jeg kommer til aa vaere i Tyrkia fra en av de naermeste dagene og fram til slutten av maaneden, saa jeg er ikke tilgjengelig paa mitt syriske nummer, bare SMS til norsk nummer eller mail. Maa faa dratt naa for vaeret blir for daarlig og fordi jeg kommer til aa vaere i Egypt en tid i november ogsaa. Vaeret er ennaa sommerlig etter norsk standard, men det begynner aa lakke mot vinter etter hvert, og forsmaken kom her en kveld for et par dager siden og tok meg litt paa senga. Alle vinduer og balkongdoren og slikt har fram til naa statt aapent for aa faa litt sirkulasjon, og det gjorde de ogsaa da hoststormen “LilleAhmed” feide over Tartous. Tilfeldigvis bor jeg jo 50 meter fra sjoen, saa for jeg visste ordet av det, blaaste regnet rett gjennom leiligheten, og bad og soverom var fullt av solevann. Men man har jo ikke mer goy enn man gjor det til selv, saa jeg fyrte straks opp vannpipen for aa folge showet fra balkongen. Dessverre var det vaerste passert da jeg var ferdig aa mekke, men det var kanskje like greit siden kullet nok ikke hadde overvlevd vaeret. Saa da skuet jeg utover verden der lynet slo ned paa alle kanter mens vi hadde klar himmel over Tartous, og fulget med paa kjempeflaggermusen i parken nedenfor hos meg som forsokte aa holde seg fast i tretoppene mens vinden herjet.
Har dere forresten noen som helst ide om hvor jeg er? Ta en titt paa dette kartet, saa kan dere bli litt bedre i geografi:
http://go.hrw.com/atlas/norm_htm/syria.htm (ost for Kypros og rett nord for den libanesiske grensen)
(Hopp over det neste avsnittet de av dere som ikke liker alvorsprat og politikk)
Men dere har sikkert faatt med dere at det skjer ting i denne delen av verden for tiden, og det er en spennende tid aa vaere her. USA har jo de siste aarene bygget opp Syria som det nye Irak i Midtosten; altsaa roten til alt ondt. Og alt ondt forsvinner, straks regimet forsvinner. Syria har riktig nok aldri vaert noen favoritt, men USA ga bengen i kontrollen Syria hadde over Libanon og alt annet de naa trekker frem helt til naa. Naar ting gaar til helvete i Irak (og andre steder), maa man ha noen aa skylde paa. Syria stoppet nylig etteretningssamarbeidet med USA fordi de bak lukkede dorer fikk ros av amerikanerne for aa hjelpe til, samtidig som amerikanske myndigheter bygget opp fiendebildet av landet i media (Her er en god artikkel for de som skulle vaere interessert i temaet: http://www.haaretz.com/hasen/spages/632978.html).
Syria er derfor under voldsomt press, og USA prover aa faa med seg flere land for aa innfore sanksjoner for aa tvinge fram regimeskifte. At regimet ikke er like stabilt som det engang var, er tydelig med selvmordet til innenriksministeren for en uke siden. Hvorvidt han tok livet av seg eller “ble selvmordet”, faar vi neppe vite med sikkerhet, men den vanlige tolkningen er at det kom som en folge av de forventede resultatene av FN-rapporten om drapet paa Hariri i Libanon (Syria kommer til aa vaere “den skyldige” uansett hva rapporten sier). En annen forklaring som de som har greie paa det, og som folk ogsaa snakker om her bak lukkede dorer, er at han sto bak planer om et internt kupp (han var regnet som USA-vennlig) som ble oppdaget slik at han enten tok sitt eget liv eller ble likvidert. Det er i saafall et daarlig tegn for stabiliteten i landet. Mens endel folk mener at ting kommer til aa fortsette som normalt, er det endel her som tror at det kan bli kaos ganske snart. I verste fall kan det bli rimelig alvorlig, men neppe som Irak siden man ikke har hatt den samme historien av intern splid som man har hatt der. Men at noen kan finne paa aa lose gamle tvister, er ikke usannsynlig.
Den norske ambassaden tar visst ingen sjanser heller. De ringte meg her om dagen og sa at de har oppgradert registreringsrutinene slik at jeg maatte fylle ut et skjema med mer informasjon.
Nok om slikt. Syria er i alle fall et billig land, noe innbyggerne selv ogsaa setter pris paa siden de med lite i alle fall ikke trenger aa betale stort for basisbehov, transport, helsetilbud og andre statlige tjenester. Det har nok tatt litt vel av i Syria, og de holder nok paa aa gaa konkurs slik mange andre utviklingsland gjor under presset fra stadig okende oljepriser som maa subsidieres mer og mer for aa holde prisene stabile. Men spors om de har raad til misnoyen som vil komme hvis prisene paa gass og bensin gaar i vaeret. Regimet er jo basert til en viss grad paa sosialisme, saa folk skal ha raad til aa leve. Dette betyr at til og med kino er subsidiert, og da jeg var i Damascus nylig, var jeg paa kino og betalte 20 kroner for en ny amerikansk film (jeg tror jeg dropper aa nevne hva jeg saa 
).
Apropos, at Norge er et dyrt land ble jeg minnet om paa min siste tur til Beirut. Der traff jeg en jente fra Tyskland som fornoyd kunne fortelle at hun hadde vaert i Norge. Jeg lurte selvfolgelig paa om hvordan i alle dager hun hadde raad til det som student, og da fortalte hun at, jo, det var dyrt, men hun hadde tatt med seg endel hjemmedyrket marihuana som hun solgte til en bekjent og som finansierte mesteparten av turen. Man treffer mye rart…
Ellers begynner jeg aa bli litt skremt av vanene jeg har lagt meg til her. Jeg ble jo litt forurenset da jeg bodde i Jordan for tre aar siden, men klarte stort sett aa holde det under kontroll etter det. Men naa begynner det aa bli fare paa ferde. Det gjelder kroppspraak og jeg tror jeg har nevnt for. I denne delen av verden naar man sier “nei”, lofter man paa oyenbrynene, ofte samtidig som man vipper hodet opp og bakover (som et motsatt nikk). Alternativt lagger man en smekkelyd med tunga eller gjor det samtidig som “nei-nikket”. Aa riste paa hodet, derimot, betyr at man ikke forstaar hva den andre sier eller at man vi at han/hun skal repetere hva de sa, gjerne kombinert med et ansiktsyttrykk “that radiates utter incomprehension”. Nylig oppdaget jeg at jeg brukte dette sistnevnte trickset paa engelsk ogsaa og ikke bare paa arabisk. Det sier seg selv at slik oppforsel vil fore til sosial katastrofe hjemme der vi ikke har samme kroppspraak. Og om jeg ikke faar meg en paa trynet fordi jeg blir tatt for aa vaere arrogant eller gi langt faen i hva noen spor meg om naar jeg tar et “nei”, blir jeg i hvertfall tatt for aa vaere komplett idiot naar jeg stirrer med store oyne og med munnen aapen mens jeg rister paa hodet naar folk sier noe til meg.
Absurd. Da det er ogsaa folelsen man sitter igjen med noen ganger naar man forsoker aa prate paa telefonen. Her har de som mobiltelefonabonnement (i motsetning til meg som driver med kontantkort) den interessante regelen at de fire forste sekundene av alle samtaler er gratis. Siden det relativt sett er dyrt aa ringe her, er det mange som foretrekker aa bare prate i fire sekunder om gangen. Det er ikke goy paa et fremmed spraak…
Men Tyrkia altsaa, og Egypt etter det i begynnelsen av november. Masteroppgaven gaar ikke akkurat paa skinner, saa jeg trenger aa gjore noe annet og reise vekk litt. Dessuten sa mammaen min til meg her for en tid siden da vi pratet paa telefonen, at jeg er nodt til aa vokse opp snart og at jeg ikke kan leke hele livet. Og siden hun sier mye klokt, fant jeg ut at jeg faar reise naa mens jeg ennaa kan og ikke er bundet av feriereglene i arbeidslivet.
Hei saa lenge
Torstein
PS, jeg skylder endel av dere mail. Det kommer, det kommer. Et par andre har jeg en hone aa plukke med av omvendt grunn.
PPS, jeg glemte visst aa nevne sist at jeg har lagt ut et par nye bilder paa http://torse.blogspot.com for lenge siden.
Hai