Argh, Ramadan igjen…
October 10th, 2005 by Torstein Schiøtz Worren
Hei folkens
Ramadan er her, og det er lite positivt aa si om slikt for oss som foretrekker aa spise. Men som jeg nevnte i forrige mail, er ikke Tartous noe daarlig sted aa vaere for oss hedninger, og jeg ble glad da det forste jeg saa da jeg tittet ut av vinduet forste dag av ramadan var en kvinne som bar teglass og en kar som satt og royket vannpipe i parken.
Men andre steder, der folk er litt mer hoytidelige enn paa kysten, er det ordentlige saker. Jeg var nemlig paa tur i forrige uke, og vi ankom Damascus en halvtime/tre kvarter for fasten brytes ved solnedgang, og det var som aa vaere tilbake i Amman under ramadan for tre aar siden, altsaa kaos. Alle forsoker aa komme seg hjem samtidig for aa rekke iftar-maaltidet, og det er et syn i seg selv. Stoyen er uutholdelig fordi alle tuter kontinuerlig straks trafikken gaar langsomt, noe den selvfolgelig gjor hele tiden siden alle skal hjem samtidig, og kjorestilen er mer halsbrekkende enn noen gang. Og midt oppe i dette er alle de som er til fots og som ogsaa vil hjem saa fort som mulig. Stort sett suser bussene forbi dem uten aa ense signalene deres om at de vil vaere med, men en og annen stopper eller lar noen hoppe paa i fart. Stort sett staar de igjen paa fortauet med et desperat uttrykk i ansiktet. Ah, tre uker igjen.
Ellers var jeg altsaa paa tur, denne gangen i en litt annen stil enn jeg pleier. Jeg ble nemlig invitert med av noen venner her til en syrisk “masir”, det som paa engelsk kalles “hiking”, og noe som her betyr en hel masse mennesker. Det er en prest som organiserer det, og omtrent hver annen maaned, motes 150-200 unge syrere for aa gaa lengre enn langt (spesielt her i Midtosten hvor folk gaar veldig lite saa sant det kan unngaas) over alt fra to til ti dager paa et organisert opplegg.
Denne gangen var det Suweida sor for Damascus, et sted jeg aldri har vaert, som sto for tur, fra onsdag kveld til fredag kveld. Stort sett sover de paa skoler, som er noe av det eneste som har plass til saa store grupper, og det gjor jo ikke noe aa sove paa skoler hadde det ikke vaert for at det blir rimelig kaldt om natten i orkenen og i fjellene paa denne tiden av aaret, og Sweida er baade i fjellene og i orkenen paa en gang. For all del, for dere friske ut-i-naturen-folk saa var det ikke noen kulde aa snakke om, men for en pysete unge som meg var det ganske saa kaldt, spesielt naar soveposen var laant av en veldig liten person, og jeg i tillegg sov rett paa steingulv.
Men goy var det uansett, selv om 150 syrere i aldersgruppen 16-30 aar (med endel eldre enn det ogsaa) er litt aa handskes med. Ideen er aa faa forskjellige folk fra ulike deler av landet og de forskjellige religionene til aa treffes og blir kjent, og selv om flertallet av dem er kristne, er det en god blanding av folk. Samtidig er det ikke noen hemmelighet at det er en maate for kjaerestepar aa komme seg unna og vaere sammen paa, i tillegg til en viktig arena for aa treffe folk av motsatt kjonn. Om ikke halvparten, saa var i hvertfall jentene veldig godt representert, noe som gjorde det mer interessant. I alle fall saa snakket jeg med mange interessante folk og har et par staaende invitasjoner rundt omkring som jeg nok tar opp etterhvert som jeg har tid og lyst, aller viktigst invitasjon til fest i Damascus naa paa torsdag 
Ellers var det saerlig dag nummer to som var serios gaaing, fraa ni tida om morgenen til langt paa kveld. Jeg regner med at det egentlig var meningen at vi skulle komme fram til skolen vi skulle sove paa den kvelden for solnedgang, men solen gikk ned og vi var ennaa flere timer fra dit vi skulle. Dette kom vel som et resultat av at farten var hoyst ujevn hos de forskjellige som gikk turen, spesielt siden snakking ofte er viktigere enn gaaing, og fordi det kun var en person som kunne ruten godt. Det gikk fint saa lenge det var stier og smaaveier ute i orkenen, men da vi kom inn i mer bebyggede strok og det ble helt morkt, brukte vi utrolig lang tid paa aa samle troppene og passe paa at alle var med og finne veien. Jeg nevnte jo at det var kaldt, og jeg og mange andre var kun i t-skjorte siden vi hadde tenkt aa komme frem i dagslys og bagasjen var sendt med bil til bestemmelsesstedet. Og det ble ikke bedre med all ventingen og sterk vind heller. Etter hvert ble folk rimelig kalde og i daarlig humor, og det ble arrangert for aa ta (endel av) oss de siste 6-7 kilometerne med buss. Jeg sto paa veien da buss nummer en kom og saa paa mens en av de mer ansvarsfulle forsokte aa si at kun de uten klaer skulle ta bussen saa de andre skulle gaa. Jeg hadde i mellomtiden faatt laant meg en tynn genser, men da minibuss nummer to kom var det Titanic-tilstander og mange av de som kjempet om plass var bedre kledd enn meg. Etter tidligere paa dagen aa ha blitt forbipassert i koer (de har ingen kokultur her, kun den sterkestes rett) tenkte jeg at naa var tiden moden for aa gjore som de lokale, og jeg fikk meg en plass i bussen uten det minste grann av daarlig samvittighet. En time eller saa etter at vi kom fram, kom den gemene hop sildrende inn til fots…
For oyeblikket er jeg i Beirut for aa drive litt research og gjore litt studieting, i tillegg til aa treffe en jeg kjenner. Jeg har jo tidligere skrevet om hvor goy det er aa reise med service-taxi i stedet for buss, og det gjelder her som i Yemen. Fra Tartous delte jeg baksetet med en hallik som driver bordell i Jounieh nord for Beirut som skrot av sitt behagelig liv og alle de flotte jentene fra rundt om i Midtosten som kostet mellom 50 og 150 dollar for ulike tjenester. Det sier vel seg selv at samtalen gikk litt traatt etter det…
Ellers er Beirut like goy som alltid, selv om alle bombene her det siste halve aaret har gjort ting litt strengere. Det er mange checkpoints paa veiene rundt om i landet, og alle parkeringsplasser har vakter med bombespeil som sjekker understellet og hulrom paa bilene for aa motvirke bilbomber, og soldater patruljerer gatene og sjekker mistenkelige folk, og spesielt i utesteds-omraadene, som er ekstra utsatt. Men det er noe av sjarmen med Beirut da.
Ellers fikk jeg mail for en tid tilbake fra en engelsk kompis jeg kjenner fra Yemen i sommer (altsaa ikke den beryktede kidnappingsJames) som hadde et litt hardt mote med post-London-bombing-Storbritannia. Ved ankomst fra Yemen ble han tatt til siden og avhort i tre kvarter av britisk politi om hans tilknytning til terrorisme og annet snusk. Men som ikke det var nok satt han paa toget fra London paa vei til hvor-han-naa-studerer i Nord-England og ante fred og ingen fare der han satt med en arabisk tekst som han oversatte siden han tross alt studerer arabisk. Tydeligvis hadde han en medpassasjer som syntes denne blonde, blaaoyde fyren som leste paa arabisk var mistenkelige greier, for paa en stasjon ble toget stoppet og politiet kom paa og halte ham av til avhor. Da misforstaaelsen ble oppklart fikk han beskjed om at han ikke burde lese artikler som er kritiske til Storbritannia paa offentlig sted; artikkelen, som hans medpassasjer sannsynligvis aa oversettelsen av, var kritisk til Blairs utenrikspolitikk…
Verden gaar av hengslene.
Torstein